Livet etter barsel

Plutselig er jeg tilbake på datamaskinen, den som har ligget gjemt vekk i bager, bokhylla og under senga og mange andre steder før den endte opp tilbake i fanget mitt. Jeg husker ikke lenger når jeg sluttet å skrive. Mye kaos inni og utenpå, samtidig følelsen av å være tom for ord, blandet med graviditet, barselliv, omveltninger og måtte stable et nytt liv på beina, resulterte i at jeg la vekk dataen og tok den aldri opp igjen. I flere år nå har jeg så og si brukt mobilen til alt jeg trenger. Det er jo tross alt en liten datamaskin det også, dog, den inspirerer meg aldri til å skrive.

Det er ro i heimen. Avkommet sover lur. Duden har akkurat stått opp. Jeg sto opp tidlig i dag morges da klagehylene til avkommet ble høye nok til at de vekket meg. Vi lever ikke etter noen vekkerklokker, ikke helt enda, eller veldig sjeldent. Ingen barnehage. Ingen jobb på meg. Nattarbeid på Duden. Annenhver dag står vi opp om morgenen med hu lille, sånn at den andre kan få sovet ut.
Dagene fylles med å prøve å underholde en liten vilter tass, gjøre dagene spennende, samtidig å dytte litt pedagogikk inni der. Når hodet hennes legges på puta om natta, er resten av oss også helt utslitt. Det har ikke vært noe rom, tid eller sted for å skrive. Forfatterdrømmen ble lagt på hattehylla.

Det er vel kanskje derfor jeg er her igjen. Det spiller ingen rolle om noen leser ordene. Det spiller ingen rolle om det jeg skriver er bra eller dårlig. Jeg trenger bare å skrive igjen. Få det hele i gang, helt på nytt. For nå nærmer det seg nemlig barnehagestart. Hu lille skal begynne i barnehagen i slutten av juli. Mandager til fredager blir plutselig åpne for at jeg kan gjøre mine ting. Skrive. 

Så ned fra den støvete hattehylla, har jeg tatt frem Forfatterdrømmer igjen. Det blir kanskje ikke neste år, eller året etter der. Men èn dag. En vakker dag skal jeg også klare det. Dette her er bare den spede begynnelsen.